|
Oppsummering av det store vannprosjektet 2001-2004 |
|
||||||
|
Les også
Se bilder fra anleggsperioden
|
Det
ble i vinterhalvåret 2000 - 2001 tatt initiativ fra grunneiere i
Kjerrgardsområdet for å se på muligheten av å få offentlig vatn til
Kjerrgarden. Bygging i område ble avslått med grunnlag i manglende
vannforsyning. I denne delen av Askøy har det med jevne mellomrom
dukket opp forslag til løsning på vannforsyningproblemene
for området. Flere alternativer har vært vurdert, slik som Siglingavatnet
og andre mindre vatn. I 1998-99 hadde bygdene Heggernes, N.Haugland,
Træet, Berland og Kjerrgarden gått sammen og lagt vannledning fra
Fauskanger til skolen og barnehagen på
Træet. Herfra ville en nå forsyne Kjerrgarden med vatn. Vannkilden for
husstandene på Kjerrgarden besto da av brønner, dypvannsborehull og
grunne borehull. Det var
ingen kommunal vannforsyning i området.
Beboere med dypvannshull hadde problem med at det smakte
saltvann. Det var innlevert
vannprøver som viste saltinnhold som oversteg anbefalt grense hele 6
ganger. Vannkvaliteten var
så dårlig at det ble båret eller kjøpt vatn til matlaging og drikke.
Noen opplevde sågar at elementene i varmtvannsberedere måtte
skiftes hver 4-5 måned fordi saltvannsinnhold var så ekstremt og
forårsaket korrosjon av elementene. Oppstartmøte
ble avholdt 04.02.2001 på Træet skole. Her deltok politikere fra flere
partier for å klargjøre sitt syn på prosjektet. Det var en veldig
positiv stemning både blant dem som ville ha vatn og dem som ville
eller kunne sørge for at en fikk vatn i kommunal regi. Forut for
oppstartmøte var det avholdt flere sonderingsmøter blant bygdefolket.
På møtet ble det valgt en prosjektgruppe med Thorleif Thorsen som
leder. Med seg i styret fikk han Roger Steinseide som kasserer, Bror
Jensen som driftsleder. Som arbeidsbaser ble Fred Helge Kristoffersen,
Arne Kjærgård, Thor Olsen og Magnar Solberg valgt. Roald Kjerrgård
ble valgt som materialansvarlig. Ansvarlig for grøften ble Jan
Kjerrgård. Det var 54 husstander som tegnet seg som interessenter. Det ble jobbet nokså intenst for å få laget søknad med ansvarlige entreprenør, rørlegger, diverse avtaler om leveranser og ikke minst et kostnadsoverslag som skulle danne grunnlag for tilskudd. Allerede 21.02.2001 ble søknad sendt Askøy kommune. Med referanse til dem som var tilstede, har alle Vannlagets medlemmer oppfattet det slik at det ble gitt lovnad fra politikerne om en eller annen form for kompensasjon for det arbeidet som skulle nedlegges. Arbeidet ble
igangsatt etter kommunestyrevedtak 31 mai 2001. Arbeidslysten var så
stor til å komme i gang at vi nå i ettertid kan si at alle avtalene og
vilkårene med kommunen nok ikke godt nok detaljerte. Det var spesielt
dette med kompensasjonen for arbeidet som ble utført som skulle skape
splid. Det var mye unødig arbeid som ble nedlagt for å overbevise
politikerne om at når vi hadde lagt hele den lengden vi gjorde, skulle
dette kompenseres med fritak av tilknytningsavgift. Vannlagets medlemmer
gikk såpass langt at arbeidet ble nedlagt i en måned for så å
fullføre resten. Det skulle gå helt frem til slutten av 2003 før det
ble noen avklaring. Da hadde saken vært flere ganger i KTM og sendt
videre til klagenemnda før kommunestyret tok en endelig avgjørelse.
Til møtet i kommunestyret hadde en god del av vannlagets medlemmer
bestemt seg for å stille opp i kommunestyresalen for å se hver enkelt
av representantene i ”kvitauget”. Ved avstemmingen var det kun en
stemmes overvekt. Den falt heldig ut for Kjerrgarden vannlag sine
medlemmer. Vannlagets medlemmer applauderte ved avstemmingen, og dette
ble påtalt av ordføreren at slike ovasjoner var ikke tillatt, men Kari
Manger kommenterte at hun skjønte at vedtaket var velkommen. Bortsett fra
dette hadde vi en positiv dialog rundt anlegget med kommunens
representanter. I perioder hadde vi ukentlige møter med Askøy kommune Anlegget ble
dyrere enn budsjettert. Dette skyldtes flere forhold. Det som forårsaket
de største overskridelsene var nok omleggingen av traseen. Den første
traseen skulle gå på steder det ikke krevdes så mye skyting. Med mye
av grøften på innmark kunne en holde kostnadene nede. Vi fikk
imidlertid ikke til avtale med grunneier og i samarbeid med Askøy
kommune ble det besluttet å forandre traseen. Dermed ble det skyting
stort sett hele veien, og kostnadsøkningen dette medførte. Budsjettet vårt
var også i knappeste laget. Det ble ikke budsjettert med reelle
kostnader. Likeledes ble alle avslag vi skaffet regnet som kommunen
sitt. Dette skulle helt klart vært regnet som innsats fra vannlaget.
Tross alt dette klarte vi målet vårt å skaffe vatn til bygden slik at
de som vil bosette seg her kan få anledning til det. |
Prosjektleder |
|||||
|
Økonomi |
|||||||
|
Anlegg |
|||||||
|
Materiell |
|||||||
|
Fred Helge Kristoffersen Formann |
Formann |
Magnar Solberg Formann |
Thor Olsen Formann |
|
|||